Bransje

Lege

Som lege i privatpraksis kombinerer du fagansvar med driftsansvar. Helsetjenester er unntatt MVA, men du må samtidig forholde deg til HELFO-refusjon, driftstilskudd, journalplikt og en kontoplan som skiller egenandeler, refusjon og forsikringshonorarer. Det krever et regnskap som tåler både skattekontroll og dokumentkrav fra Helsetilsynet.

Som lege i privatpraksis kombinerer du fagansvar med driftsansvar. Helsetjenester er unntatt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-2. Har du ansatte, må du også håndtere lønn, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Journalopplysninger og regnskapsdokumentasjon har ulike formål og må behandles deretter.

Bransjespesifikke regnskapsutfordringer

  • MVA-unntaket for helsetjenester: ingen utgående MVA på pasientbehandling, men heller ikke fradrag for inngående MVA på innsatsfaktorer. Selger du varer eller utfører sakkyndige oppdrag mot honorar utenfor kjernevirksomheten, kan du raskt havne i blandet virksomhet; og da må fellesanskaffelser fordeles forholdsmessig.
  • HELFO-oppgjør og egenandeler: avstem innsendte krav, utbetalte refusjoner og ubetalte egenandeler hver for seg. Regnskapsføreren følger opp avviste krav og tilbakebetalinger mot oppgjørsrapportene, slik at inntekten kommer i riktig periode.
  • Driftstilskudd og basistilskudd: avtalespesialister får driftstilskudd fra regionalt helseforetak, mens fastleger med avtale får basistilskudd fra kommunen. Tilskuddet må avstemmes mot avtalen og fordeles på perioden det gjelder.
  • Journal og bilag: journalplikten følger helsepersonelloven § 39. Det betyr ikke at alle regnskapsbilag har samme oppbevaringstid som pasientjournalen. Avklar hva regnskapsføreren trenger av dokumentasjon uten å gi unødvendig innsyn i helseopplysninger.
  • Flere parallelle inntektskategorier: HELFO-refusjon, pasientegenandeler, honorar for forsikringsutredninger og eventuelle kursinntekter eller offentlige verv. Kontoplanen må skille disse for at marginanalysen skal være lesbar.
  • Pasientreiseregninger og skyssrefusjon: ofte glemt, men kan utgjøre vesentlige beløp for leger som dekker områder med spredt befolkning eller jobber i vaktordninger.
  • Avskrivning på medisinsk utstyr: EKG, ultralyd, autoklav og diagnostisk utstyr; saldogruppe d (20 %) i de fleste tilfeller.

Hva en god regnskapsfører bør kunne

  • Avstemme HELFO-rapporter mot bokført inntekt månedlig og fange opp tilbakekrev som må korrigeres
  • Strukturere driftstilskudd, egenandeler og refusjon i en kontoplan som faktisk viser hvor marginene ligger per inntektstype
  • Periodisere forsikringssaker og sakkyndige oppdrag som ofte strekker seg over flere måneder før honorar er avklart
  • Håndtere lønn og a-melding for sekretær, helsesekretær eller andre fastansatte, inkludert pensjon og yrkesskadeforsikring
  • Beregne avskrivning på dyrt utstyr og holde oversikt over saldogruppene gjennom flere år

Slik velger du regnskapsfører

Forklar hvilken type praksis du har: fastlegeavtale, avtalespesialist, privatpraktiserende uten avtale eller nyetablert. Be om referanser fra andre legekontorer eller helseklinikker, og avklar om månedlig HELFO-avstemming, lønn og årsoppgjør er inkludert i tilbudet.

Ved inngangen til 2026 hadde Norge 42 823 bedrifter innen helsetjenester. Legepraksiser er én del av denne gruppen, sammen med blant annet tannhelse og andre helsetjenester.

Systemer og samarbeid

Regnskapsdelen kan ligge i Tripletex eller PowerOffice, mens pasientopplysningene hører hjemme i journalsystemet. Avklar hvilke oppgjørsrapporter ditt journalsystem kan overføre, og hvem som kontrollerer dem.

En regnskapsfører som kjenner legepraksis skiller mellom krav du har sendt, refusjoner du har fått og egenandeler som fortsatt står ubetalt. Regnskapsføreren følger opp avviste krav og fordeler felleskostnader etter avtalen i praksisfellesskapet. Du leverer oppgjørsgrunnlaget som trengs for regnskapet, mens tilgangen til pasientopplysninger begrenses til det som er nødvendig.

Les mer om regnskap for leger.

Få tilbud på regnskapsføring

Beskriv om du er fastlege, avtalespesialist eller driver uten offentlig avtale. Ta med ansatte, journalsystem og eventuelt praksisfellesskap, så kan vi finne en regnskapsfører som kjenner oppgjørene dine. Be om tilbud.

Spørsmål og svar.

→Hvor mye koster en regnskapsfører?

Fastpris ligger typisk mellom 1 500 og 6 000 kr i måneden for en liten virksomhet, avhengig av antall bilag, MVA-omfang, lønn og bransjekompleksitet. Fyll ut skjemaet, så får du tilbud fra inntil tre byråer som kan oppgi pris på din konkrete drift.

→Må jeg bytte regnskapssystem?

Som regel ikke. De fleste regnskapsbyråer jobber i flere systemer (Tripletex, Fiken, PowerOffice, Visma, Conta) og tar over der dere er. Hvis byrået anbefaler å bytte, skal det være en tydelig grunn til det.

→Hva trenger jeg for å komme i gang?

Organisasjonsnummer, kort beskrivelse av driften, ca. omsetning, antall ansatte og hvilket regnskapssystem dere bruker i dag. Resten avklarer dere med byrået i første samtale.

→Hvordan vet jeg at byrået er seriøst?

Vi samarbeider kun med regnskapsbyråer som er godkjent av Finanstilsynet. Autorisasjonen kan kontrolleres i Finanstilsynets register. I tillegg bør byrået kunne vise til relevante referanser og forklare ansvarsforsikring og rutiner ved tilsyn.

Klar til å levere fra deg regnskapet?

Beskriv kort hva bedriften driver med og hvor du holder til. Vi finner tre regnskapsførere som passer din kommune og bransje, og du velger hvem du vil snakke videre med.

Send forespørsel

Gratis · uforpliktende · ingen abonnement