Regnskap for lag og foreninger

Foreninger er selveiende organisasjoner — det er vedtektene som fastslår hvordan foreningen styres og hvilken kontroll medlemmene har over økonomien. Regnskapsregler følger derfor en egen logikk som skiller seg fra både aksjeselskap og enkeltpersonforetak.

Er foreninger regnskapspliktige?

De aller fleste foreninger er ikke regnskapspliktige. Det betyr at de slipper formelle årsregnskap til Regnskapsregisteret. Men det fritar dem ikke fra å føre oversikt over økonomien:

• Foreningen må kunne dokumentere alle inntekter og utgifter for medlemmer og myndigheter
• Styret skal fremlegge regnskap for årsmøtet
• Inntekter, utgifter og eiendeler bør være synlige for medlemmer som etterspør det

I praksis betyr det at de fleste foreninger fører et enkelt kontantbasert regnskap — gjerne i et regnskapsprogram, eller i regneark for de minste foreningene.

Når blir foreningen regnskapspliktig?

En forening får regnskapsplikt hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:

• Eiendeler over 20 millioner kroner
• Mer enn 20 årsverk i gjennomsnitt i regnskapsåret

Da gjelder samme regler som for aksjeselskaper: årsregnskap og årsberetning etter regnskapslovens regler, innsending til Regnskapsregisteret via Brønnøysundregistrene innen seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Skatte- og MVA-spørsmål

Frivillige foreninger som ikke driver økonomisk virksomhet er som regel ikke skattepliktige. Det er likevel unntak:

• Hvis foreningen driver løpende næringsvirksomhet — for eksempel kafédrift, salg av tjenester — er den skattepliktig for inntektene fra den delen
• Foreninger med avgiftspliktig omsetning over 140 000 kroner i året er MVA-pliktige
• Lønn og honorarer over en viss terskel skal innrapporteres til Skatteetaten

Mange foreninger driver dual virksomhet — frivillig aktivitet på den ene siden, kommersiell aktivitet (salg, sponsoravtaler, billetter) på den andre. Da må regnskapet kunne skille mellom delene.

Vanlige inntektstyper i et foreningsregnskap

Strukturen i foreningsregnskap skiller seg fra typisk bedriftsregnskap. Typiske inntektsposter:

• Medlemskontingent — fast årlig betaling fra medlemmer
• Sponsorinntekter — kan være avgiftspliktig hvis sponsoren får motytelse
• Lotteri og innsamling — egne regler under lotteriloven
• Arrangementer — billetter, salg av mat og drikke, eventuelle sponsorinntekter knyttet til arrangementet
• Offentlig støtte og prosjektmidler — ofte krav om særskilt rapportering på bruk

Hver inntektstype kan ha sine egne skattemessige og MVA-rettslige implikasjoner. For større foreninger eller foreninger med komplekse inntektskilder, er en autorisert regnskapsfører ofte verdt prisen.

Revisjon for foreninger

Som hovedregel har foreninger ikke revisjonsplikt. Men:

• Foreninger med driftsinntekter over 5 millioner kroner får revisjonsplikt
• Hvis foreningen er regnskapspliktig (eiendeler > 20 mill. kr eller > 20 årsverk) inntrer revisjonsplikt etter de samme reglene som for AS
• Foreningens egne vedtekter kan også fastslå at årsregnskapet skal revideres, selv om det ikke er lovpålagt

Registrering i offentlige registre

En forening trenger ikke å være registrert i offentlige registre for å eksistere. Men registrering har praktiske fordeler:

• Enhetsregisteret — foreningen får organisasjonsnummer. Det gjør det enklere å opprette egen bankkonto, bli kunde hos leverandører og søke om støtte. Registreringen er gratis.
• Frivillighetsregisteret — krav for å motta enkelte tilskudd og momskompensasjon. Forutsetter at foreningen er ikke-kommersiell.
• Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (NAV) — obligatorisk hvis foreningen har lønnede ansatte.

Når lønner det seg å hente inn regnskapsfører?

Mange foreninger klarer seg fint med en kasserer som har grunnleggende økonomikompetanse. En autorisert regnskapsfører er likevel verdt vurderingen i disse tilfellene:

• Foreningen har sammensatte inntektskilder (sponsor, billett, offentlig støtte) som krever ulik skattemessig behandling
• Foreningen har ansatte og må håndtere lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og innrapportering
• Foreningen nærmer seg eller passerer terskler for regnskaps- eller revisjonsplikt
• Kassererposten er vanskelig å fylle stabilt — eksternt regnskap reduserer sårbarhet ved styreutskifting